: : Official Silent Vanquish site : :

~ Silent Vanquish reviews - Depraved~

Reviewer: Metal Norge
Site: www.metal-norge.com
Date: 06.06-2004
Language: Norwegian
Review:

Jaggu - nå er det lenge siden jeg har fått frysninger av en demo! Silent Vanqusih har jeg kun hørt om, men aldri hørt før nå; og det var vel ikke akkurat dette jeg forventet meg da jeg mottok demoen. En noe stusselig innpakning, håndskrevet promoskriv med shabby håndskrift og et cover som ikke akkurat kan kalles velkomponert (sorry). Jeg hadde forventet meg stakkarslig, kranglete blackmetal. Men steike som jeg tok feil. En frodig miks av tidlig Opeth, en liten dash Novembre, og kanksje litt vikingmetalanelser. Sjangeren kan vel betegnes som en slags progressiv death/doom, der vokalen er mest fokusert på det rene.

Vokalisten er faktisk utrolig flink, han synger rent, og det høres faktisk ut som han kan og vil synge. Demoband har gjerne en litt pinglete vokal som ikke tør å ta i helt - her gjør Silent Vanquish det riktig. Growlinga er mesterlig utført, veldig doom. Skulle kanskje sett litt mer av den? Resten av bandet er også overraskende velspilte, det hele høres veldig "proft ut. Trommisen blander teknikk, presisjon og hurtighet uten å bli brifete, og resten av bandet samspiller så det jomer. Eneste jeg stusser litt på er synthen, som glimter med en noe forsiktig tilstedeværelse her og der. Jeg tror faktisk bandet kunne klart seg like godt uten.

Det jeg hører her er et solid band som er totalt klar for en full-lengder. Jeg tror sannelig vi kan kalle dette et av årets beste-demoer, og det burde ikke være lenge til et selskap napper opp disse.

Reviewer: Eternal Terror (anmeldt av Ruben)
Site: www.eternal-terror.com
Language: Norwegian SILENT VANQUISH: Depraved
Selvutgitt demo, 2004
Karakter: demo
Anmeldt av: Ruben
Kjøp plata hos: Silent Vanquish
Dato: 2004-06-29
Review:

Jeg husker godt den forrige demoen til norske Silent Vanquish, den syntes jeg godt om. Så når jeg da mottok Depraved, bandets 3. demo ble jeg litt spent. 3 låter på 20 minutter er hva vi får denne gangen fra Silent Vanquish og jeg kan ikke si annet enn at dette liker jeg! Det handler fortsatt om mørk metall med melodiøse tilnærminger uten at det mørke forsvinner av den grunn og det er også blitt hardere denne gangen, tempoet å trøkket er skrudd opp.

Vokalist Mats Lerberg som sist gang imponerte meg skuffer ikke. På Depraved virker det som om han har sluppet seg mer løs og han låter mye bedre nå og jeg griner heller ikke over at han har brukt mer growling denne gangen. Det har vært ett par utskiftninger siden sist, men det er ikke merkbart, ikke på noen negativ måte i såfall. En annen ting jeg synes er kult er at hvis du har hørt den forrige demoen til Silent Vanquish vil du ikke ha noe problem med å kjenne de igjen, mye på grunn av den karakteristiske stemmen til Mats.

Jeg får inntrykk av at bandet har fått større selvtillit siden sist samt at de har utviklet seg en del for dette er en mer moden demo enn det ”The Excrusiating Suffering” er. Jeg tror også at bandet er litt inspirert av Opeth for her og der hører jeg lignende stemninger, bare hør på en låt som ”the Devil`s Lament”, der har de fanget litt av den stemningen Opeth har i sin musikk. Men uansett, dette er bedre utført, det er bedre låter og i det hele tatt en bedre demo hvor bandet prøver seg litt mer ut og det virker. Mer takk!!!

Eternal Terror © 2002/2004
Reviewer: Heavymetal.no
Site: www.heavymetal.no
Date: Unknown
Language: Norwegian
Review:

Silent Vanquish er et veldig bra band. Det har jeg selv slått fast etter et
utall ganger sammen med denne siste trespors demoen jeg fikk fra bandet.

"Depraved" ligger og lurer i flere stilarter, og kan ikke defineres som noe
rendyrket - som utgangspunkte er dette veldig positivt. I mange tilfeller er
det her mange band faller igjennom og ikke klarer å balansere alle ballene
før de hopper i studio og tygger over altfor mye på en gang. Silent Vanquish
tror jeg er det bandet jeg har hørt som har klart å bruse såpass med fjærene
og koker alt ifra prog, doom, extrem og klassisk metal til en velsmakende
rett, og ikke et rotete surr.

Alle tre låtene holder mål og mer til. Siste sporet har en herlig slutt, en
slutt som bare fortsetter...messer nesten låta til ende - veldig bra. Her er
det også flere kule gitarlinjer, enkle som fjell, men virkningsfulle og
effektive. Litt som gamle Tiamat eller My Dying Bride ...

Andresporet, "The Obscene...", åpner veldig progressivt, fortsetter veldig
progressivt og er langt på vei den låta som er musikalsk mest spennende å
høre på. Her er det en del kvasse samarbeidsdetaljer som gjør at man hører
bandets fartstid; vokalen som dukker opp her minner sterkt om det In the
woods hadde å by på da de en gang var aktive, også temaet etter verset
stiller i Woods-kategorien. Depressivt, ynkende og fullt av rene, fine
innslag - tøffe synth-anslag er også med på å forsterke Silent Vanquish -
veldig bra renvokal her.

Skiva åpner dog med "The Rise of the Icon". Røff og litt "snublende"; dette
er nok skivas svakeste spor uten å være dårlig. All tre låtene er som
innledningsvis nevnt, holder mål. Men det låter større, mektigere og bedre
av tekstens to første låter.

"Depraved" burde være en glimrende inngangsport til markedet, og fortsett nå
med full fokus! Mer ren vokal og kanskje en antydning mer tangenter ved
neste korsvei. Det gjør seg. Ellers er det bare å ta av seg hatten for
Drammenserne og denne trespors demoen.

Reviewer: Scream Magazine
Site: www.scream.no
Date: Unknown
Language: Norwegian
Review:

Om vi har gjort omtaler av tidligere demoinspillinger fra Buskerudbandet Silent Vanquish, er jeg ikke i stand til og huske i farten. Bandet opplyser at de har to demoer på samvittigheten fra før i perioden 2000 til 2003. Dermed har vi og gjøre med et band som allerede harholdt på i bortimot fire år, kanskje lenger enn det også. Musikken de lager og som de fremfører på en god og kontrollert måte, har en lettere progressiv tilnærming. Det veksles mellom grumsevokal og litt sår ren vokal. Låtene er midtempo-orienterte og har ett passe mørkt utrykk. Låtene er rytmisk stødige, og inneholder tekniske melodimanøvrer som jeg synes bandet behersker godt. I stedet for og gjøre musikken mer teknisk orientert, tror jeg bandet vil profittere på og dyrke fram mer av de kontrollerte låtstukturene de har på denne demoen. Egentlig trenger Silent Vanquish ikke gjøre all verdens kosmetiske inngrep i låtkonseptet sitt. Her er det stort sett bare å jobbe videre med de gode ideene de allerede har vist at de har evne til og formidle på en måte som burde overbevise flere enn meg.

Reviewer: The Streets Webzine
Site: www.streetswebzine.com
Date: Unknown
Language: Norwegian
Review:

Kollega Sten Jensen anmeldte forrige demo fra denne gjengen og dro paralleller til et band som My Dying Bride. Doom er ikke akkurat min greie for å si det pent, så forventningsnivået var vel ikke alt for høyt når jeg først puttet denne demoen i cd-spilleren.
Jeg fikk meg imidlertid raskt en meget positiv overraskelse da vellyden veltet ut av høyttalerne. Elementene fra doom er tilstede, men her finnes også typiske black/death elementer og
også en del som kan spores til folkemusikkens verden.
Når cleanvokalen trer inn mistenker jeg bandet for å ha latt seg inspirere av Vintersorg. (det var ment som et kompliment). Ellers føler jeg det nærliggende å dra paralleller til Opeth. Musikken er stort sett mid-tempo og atmosfærisk med seige, drivende gitarriff og stemningsfulle keyboards. Vokalen varierer mellom death og clean varianten og begge fungerer riktig så bra. Demoen inneholder tre meget gode låter og produksjonen må sies å være upåklagelig tatt i betraktning at dette er en demoutgivelse.
Jeg liker alle tre låtene veldig godt og ser derfor ingen grunn til å fremheve noen foran andre. Silent Vanquish er så avgjort modne for å bli plukket opp av et plateselskap, så gjenstår det å se om noen av selskapene der ute deler min oppfatning.

Reviewer: Symphonium.no
Site: www.symphonium.no
Date: Unknown
Language: English
Review:

Gothic, viking, progressive, melodic, aggressive...... Silent Vanquish
blends all these elements into their own sound, which in turn makes it
difficult to put a label on or even compare them to other bands. Sometimes
it sounds a bit like Madder Mortem, but everything varies from Theater Of
Tragedy's earlier vicious vocals all the way to Dimmu Borgir's more
melodious side.

Silent Vanquish doesn't appeal to me personally. The reason for this is that
I think they lack the “greatest” songs. They do have an absolute quality
that makes them worth checking out, and which makes them stand out from all
the regurgitation that rises to the surface in todays music scene and metal
world. I believe what make these guys more exciting than most others is that
they incorporate the progressive aspect somewhat differently than what one
might expect.

"The Obscure Entity In Man" is by my standards the best track, even though
some parts of it kind of bores me. But as they say, you can't win'em all.

If your'e open to heavy, dismal and melodic metal, you should definitely
lend your ear to Silent Vanquish.










~ Silent Vanquish reviews - Depraved~ Reviewer: Metal Norge Site: www.metal-norge.com Date: 06.06-2004 Language: Norwegian Review: Jaggu - nå er det lenge siden jeg har fått frysninger av en demo! Silent Vanqusih har jeg kun hørt om, men aldri hørt før nå; og det var vel ikke akkurat dette jeg forventet meg da jeg mottok demoen. En noe stusselig innpakning, håndskrevet promoskriv med shabby håndskrift og et cover som ikke akkurat kan kalles velkomponert (sorry). Jeg hadde forventet meg stakkarslig, kranglete blackmetal. Men steike som jeg tok feil. En frodig miks av tidlig Opeth, en liten dash Novembre, og kanksje litt vikingmetalanelser. Sjangeren kan vel betegnes som en slags progressiv death/doom, der vokalen er mest fokusert på det rene. Vokalisten er faktisk utrolig flink, han synger rent, og det høres faktisk ut som han kan og vil synge. Demoband har gjerne en litt pinglete vokal som ikke tør å ta i helt - her gjør Silent Vanquish det riktig. Growlinga er mesterlig utført, veldig doom. Skulle kanskje sett litt mer av den? Resten av bandet er også overraskende velspilte, det hele høres veldig "proft ut. Trommisen blander teknikk, presisjon og hurtighet uten å bli brifete, og resten av bandet samspiller så det jomer. Eneste jeg stusser litt på er synthen, som glimter med en noe forsiktig tilstedeværelse her og der. Jeg tror faktisk bandet kunne klart seg like godt uten. Det jeg hører her er et solid band som er totalt klar for en full-lengder. Jeg tror sannelig vi kan kalle dette et av årets beste-demoer, og det burde ikke være lenge til et selskap napper opp disse. Reviewer: Eternal Terror (anmeldt av Ruben) Site: www.eternal-terror.com Language: Norwegian SILENT VANQUISH: Depraved Selvutgitt demo, 2004 Karakter: demo Anmeldt av: Ruben Kjøp plata hos: Silent Vanquish Dato: 2004-06-29 Review: Jeg husker godt den forrige demoen til norske Silent Vanquish, den syntes jeg godt om. Så når jeg da mottok Depraved, bandets 3. demo ble jeg litt spent. 3 låter på 20 minutter er hva vi får denne gangen fra Silent Vanquish og jeg kan ikke si annet enn at dette liker jeg! Det handler fortsatt om mørk metall med melodiøse tilnærminger uten at det mørke forsvinner av den grunn og det er også blitt hardere denne gangen, tempoet å trøkket er skrudd opp. Vokalist Mats Lerberg som sist gang imponerte meg skuffer ikke. På Depraved virker det som om han har sluppet seg mer løs og han låter mye bedre nå og jeg griner heller ikke over at han har brukt mer growling denne gangen. Det har vært ett par utskiftninger siden sist, men det er ikke merkbart, ikke på noen negativ måte i såfall. En annen ting jeg synes er kult er at hvis du har hørt den forrige demoen til Silent Vanquish vil du ikke ha noe problem med å kjenne de igjen, mye på grunn av den karakteristiske stemmen til Mats. Jeg får inntrykk av at bandet har fått større selvtillit siden sist samt at de har utviklet seg en del for dette er en mer moden demo enn det ”The Excrusiating Suffering” er. Jeg tror også at bandet er litt inspirert av Opeth for her og der hører jeg lignende stemninger, bare hør på en låt som ”the Devil`s Lament”, der har de fanget litt av den stemningen Opeth har i sin musikk. Men uansett, dette er bedre utført, det er bedre låter og i det hele tatt en bedre demo hvor bandet prøver seg litt mer ut og det virker. Mer takk!!! Eternal Terror © 2002/2004 Reviewer: Heavymetal.no Site: www.heavymetal.no Date: Unknown Language: Norwegian Review: Silent Vanquish er et veldig bra band. Det har jeg selv slått fast etter et utall ganger sammen med denne siste trespors demoen jeg fikk fra bandet. "Depraved" ligger og lurer i flere stilarter, og kan ikke defineres som noe rendyrket - som utgangspunkte er dette veldig positivt. I mange tilfeller er det her mange band faller igjennom og ikke klarer å balansere alle ballene før de hopper i studio og tygger over altfor mye på en gang. Silent Vanquish tror jeg er det bandet jeg har hørt som har klart å bruse såpass med fjærene og koker alt ifra prog, doom, extrem og klassisk metal til en velsmakende rett, og ikke et rotete surr. Alle tre låtene holder mål og mer til. Siste sporet har en herlig slutt, en slutt som bare fortsetter...messer nesten låta til ende - veldig bra. Her er det også flere kule gitarlinjer, enkle som fjell, men virkningsfulle og effektive. Litt som gamle Tiamat eller My Dying Bride ... Andresporet, "The Obscene...", åpner veldig progressivt, fortsetter veldig progressivt og er langt på vei den låta som er musikalsk mest spennende å høre på. Her er det en del kvasse samarbeidsdetaljer som gjør at man hører bandets fartstid; vokalen som dukker opp her minner sterkt om det In the woods hadde å by på da de en gang var aktive, også temaet etter verset stiller i Woods-kategorien. Depressivt, ynkende og fullt av rene, fine innslag - tøffe synth-anslag er også med på å forsterke Silent Vanquish - veldig bra renvokal her. Skiva åpner dog med "The Rise of the Icon". Røff og litt "snublende"; dette er nok skivas svakeste spor uten å være dårlig. All tre låtene er som innledningsvis nevnt, holder mål. Men det låter større, mektigere og bedre av tekstens to første låter. "Depraved" burde være en glimrende inngangsport til markedet, og fortsett nå med full fokus! Mer ren vokal og kanskje en antydning mer tangenter ved neste korsvei. Det gjør seg. Ellers er det bare å ta av seg hatten for Drammenserne og denne trespors demoen. Reviewer: Scream Magazine Site: www.scream.no Date: Unknown Language: Norwegian Review: Om vi har gjort omtaler av tidligere demoinspillinger fra Buskerudbandet Silent Vanquish, er jeg ikke i stand til og huske i farten. Bandet opplyser at de har to demoer på samvittigheten fra før i perioden 2000 til 2003. Dermed har vi og gjøre med et band som allerede harholdt på i bortimot fire år, kanskje lenger enn det også. Musikken de lager og som de fremfører på en god og kontrollert måte, har en lettere progressiv tilnærming. Det veksles mellom grumsevokal og litt sår ren vokal. Låtene er midtempo-orienterte og har ett passe mørkt utrykk. Låtene er rytmisk stødige, og inneholder tekniske melodimanøvrer som jeg synes bandet behersker godt. I stedet for og gjøre musikken mer teknisk orientert, tror jeg bandet vil profittere på og dyrke fram mer av de kontrollerte låtstukturene de har på denne demoen. Egentlig trenger Silent Vanquish ikke gjøre all verdens kosmetiske inngrep i låtkonseptet sitt. Her er det stort sett bare å jobbe videre med de gode ideene de allerede har vist at de har evne til og formidle på en måte som burde overbevise flere enn meg. Reviewer: The Streets Webzine Site: www.streetswebzine.com Date: Unknown Language: Norwegian Review: Kollega Sten Jensen anmeldte forrige demo fra denne gjengen og dro paralleller til et band som My Dying Bride. Doom er ikke akkurat min greie for å si det pent, så forventningsnivået var vel ikke alt for høyt når jeg først puttet denne demoen i cd-spilleren. Jeg fikk meg imidlertid raskt en meget positiv overraskelse da vellyden veltet ut av høyttalerne. Elementene fra doom er tilstede, men her finnes også typiske black/death elementer og også en del som kan spores til folkemusikkens verden. Når cleanvokalen trer inn mistenker jeg bandet for å ha latt seg inspirere av Vintersorg. (det var ment som et kompliment). Ellers føler jeg det nærliggende å dra paralleller til Opeth. Musikken er stort sett mid-tempo og atmosfærisk med seige, drivende gitarriff og stemningsfulle keyboards. Vokalen varierer mellom death og clean varianten og begge fungerer riktig så bra. Demoen inneholder tre meget gode låter og produksjonen må sies å være upåklagelig tatt i betraktning at dette er en demoutgivelse. Jeg liker alle tre låtene veldig godt og ser derfor ingen grunn til å fremheve noen foran andre. Silent Vanquish er så avgjort modne for å bli plukket opp av et plateselskap, så gjenstår det å se om noen av selskapene der ute deler min oppfatning. Reviewer: Symphonium.no Site: www.symphonium.no Date: Unknown Language: English Review: Gothic, viking, progressive, melodic, aggressive...... Silent Vanquish blends all these elements into their own sound, which in turn makes it difficult to put a label on or even compare them to other bands. Sometimes it sounds a bit like Madder Mortem, but everything varies from Theater Of Tragedy's earlier vicious vocals all the way to Dimmu Borgir's more melodious side. Silent Vanquish doesn't appeal to me personally. The reason for this is that I think they lack the “greatest” songs. They do have an absolute quality that makes them worth checking out, and which makes them stand out from all the regurgitation that rises to the surface in todays music scene and metal world. I believe what make these guys more exciting than most others is that they incorporate the progressive aspect somewhat differently than what one might expect. "The Obscure Entity In Man" is by my standards the best track, even though some parts of it kind of bores me. But as they say, you can't win'em all. If your'e open to heavy, dismal and melodic metal, you should definitely lend your ear to Silent Vanquish.